Høvringen og Rondane

Høvringen var opprinnelig en av Norges største setergrender med over 30 setrer i drift på det meste. De første turistene tok inn på setrene i 1880 årene og dette ble begynnelsen på den turistnæringen som i dag preger området.

Høvringen og Rondane har satt sine spor i norsk kulturhistorie. På sin ferd gjennom Gudbrandsdalen var P. Chr. Asbjørnsen gjest på Høvringen i 1842. Oppholdet ga bakgrunnen for historien om Peer Gynt som møtte både bøygen og trollpakk i Rondane. Asbjørnsens eventyr "Reensdyrjagd ved Rondane" dannet 20 år senere grunnlaget for Henrik Ibsens drama "Peer Gynt".

Kristin Lavransdatter i Sigrid Undsets kjente romanverk får i "Kransen" være med sin far til fjells. Høvringen blir her skildret med en stemning av eventyr og overtro. Åsmund Olavson Vinje har gitt Rondane en sentral plass i "Ferdaminne". Senere tonesatte Edvard Grieg hans dikt "Ved Rondane". Erik Werenskjold, Hans Gude og ikke minst Harald Sohlberg, fant motiv til kjente maleri i Rondane. "Vinternatt i Rondane" har blitt valgt til Norges nasjonalmaleri.