Høvringens seterstul

Da seterbruket var på sitt mest aktive i tiden omkring 1900, var Høvringen en av Norges største setergrender med minst 35 setrer. Flokker med storfe, sau, geiter og hester var på sommerbeite i fjellet og det var liv på setervollen. Seterbruket i tradisjonell form er opphørt i fjellheimen vår, men ennå er det flokker av bufe her sommerstid. Fremdeles ligger de gamle dyretråkkene som snirklende bånd innover i fjellet. Disse dyreveiene eller råkene, som de heter på dialekt, er blitt det morderne menneskets stier.

På midten av 1800-tallet hadde den moderne turisme sin spede begynnelse på Høvringen. Engelskmenn dro til fjells med kjentmann og gevær. Levende spor har vi fortsatt etter dem i flere jaktbuer som den dag i dag tjener som husly for jeger på høstjakten.

Noen av setereierne på Høvringen forstod tidlig byfolkets behov for naturopplevelser og rekreasjon i fjellet. Den første spire til næringsliv ble lagt og turismen utviklet seg gradvis gjennom årene fra improvisert og beskjeden bivirksomhet til en betydelig og selvstendig næring.

Vi på Høvringen tror på nøkternhet og ro i en atmosfære der den gamle setertradisjon ikke er helt borte. Høvringen er stedet der kvaliteter som nærhet til naturen og elementene sammen med harmoni med medmennesker og sinnets ro settes i høysetet og nettopp derfor er turistbedriftene her fremdeles gode og trivelige steder å være.